Vi er så forskjellige, det går ikke!

Jeg har ikke tall på hvor ofte par sier: «Vi er nok det mest håpløse paret du har møtt, for vi er så forskjellige!»

Har du tenkt det samme? Dere er så forskjellige, og du ser ingen annen løsning enn å bryte ut av forholdet. Eller kanskje har du nettopp fått servert bomben fra partneren din om at denne ikke vil mer, fordi dere ikke passer sammen. Det er en myte at det er forskjellene som truer forholdet. Det er snarere mangelen på forståelse av forskjellene, som er trusselen.

Føler du at du kan være deg selv når du er sammen med partneren din? Eller må du legge bånd på deg og innta en rolle som ikke er naturlig? Hersker det en forventning om at dere skal ha samme syn på ulike temaer, og at dere skal gjøre alt likt? Om du er ærlig, foregår det en kontinuerlig kamp hvor dere begge forsøker å endre hverandre?

Det som går igjen hos de fleste av oss, er misforståelser om hvordan den andre tenker og handler. Ofte forventer vi at partneren vår skal tenke og reagere som oss selv. Det er en utbredt oppfatning at jo større forskjellene er, desto vanskeligere blir det å opprettholde en harmonisk relasjon. Dette fører til at enkelte stiller spørsmål ved om de i det hele tatt passer sammen.

Et av våre mest grunnleggende behov er å føle oss sett, akseptert og tatt på alvor. Hvis dette behovet ikke blir imøtekommet, kan vi kjenne oss overkjørt og avvist. Det rokker ved selvfølelsen, ved vårt innerste jeg. Og om partneren ikke forstår våre dypeste ønsker og behov, eller vet hvordan de bør møtes, blir det vanskelig. Da blir det gjentakende prøving og feiling, ofte uten at det fører til en løsning. For hva er det som glipper når betente temaer stiger til overflaten? Ofte er det evnen til å virkelig se og akseptere den andres behov. Når vi ikke føler oss sett, akseptert og tatt på alvor av partneren vår, blir avstanden mellom oss større.

Tenk på et lagspill som for eksempel fotball. Mest av alt handler sporten om smart forvaltning av forskjellene og styrkene til de ulike spillerne, om posisjonen hver spiller er satt til å råde over. Ved å utnytte ressursene kan de spille hverandre gode og dra i samme retning, mot seier. Det er ulikhetene som skaper dynamikken og muligheten for fremdrift. Skulle alle spillere hatt samme styrker og samme posisjon, ville det ikke blitt mye lagspill å skryte av.

Parforhold fungerer på samme måte. Vi må romme forskjellene mellom oss. For at vi skal fungere godt sammen, er det viktig å være klar over våre egne styrker og behov, og å forstå at vi ikke trenger å være gode på de samme tingene.