Slik gikk det til at Marit (80) danset salsa med ungdommene

Som ung var Marit Sørdal heller litt beskjeden og tilbakeholden. Som 80-åring har hun bestemt seg for å bli mer frimodig og leken – inspirert av tipsene i boken «Å ha det bra, eller enkle, vitenskapelige grep alle kan ta for å få et bedre liv». 

Nå kan hun plutselig befinne seg midt i en klynge av ungdom dansende til høy salsa-musikk.

– Jeg synes egentlig alt vi har snakket om i forbindelse med bok-prosjektet har vært aha-opplevelser, og spesielt effekten det har når man virkelig gjør noe. Det er ikke nok å vite hva som skal til for å ha det bra. Man må gjøre det! For meg har det vært en aha-opplevelse å kjenne hvor tilfreds og takknemlig man blir, sier Marit Sørdal.

Boken tar for seg forskningen som forteller hva vi kan gjøre for å få det bedre i livene våre. 13 mennesker i forskjellig alder prøvde ut hvordan forskernes anbefalinger virket på dem i praksis. Marit var den eldste deltakeren.

Boka har gitt Marit mange verktøy som hun nå bruker daglig for ågjøre livet sitt enda bedre.  

Mange tenker at lek tilhører ungdommen

Mellom annet har hun slått seg mer løs.

– Jeg og ei venninne (på 86 år) var med på et salsa-cruise i Oslofjorden. Det var bare ungdommer der, og høy musikk fra et kubansk orkester. Til vanlig unngår vi kafeer med så høy musikk at  man ikke kan høre hverandre, sier hun og fortsetter: 

– Men vi kunne jo ikke gjøre noe annet enn å være med på dansen. Vi ble tatt godt imot av ungdommene, og de lærte oss dansetrinn og inviterte oss til og med på neste dansetreff.

Forskningen viser at det er viktig å gå inn for å leke og ha det gøy. Det gjør oss mer motstandsdyktige mot stress. 

Ofte tenker vi jo at lek, og gleden av spontanitet, tilhører ungdommen. Det skuffes vekk og legges på hylla. Men det å leke er så viktig selv som 80-åring: det siger inn i hverdagsrytmen og gir glede.

Dessuten har fysisk aktivitet mye å si for hvordan vi føler at vi har det mentalt. 

– Det har uten tvil gitt meg mer energi. Jeg er ikke glad i tung trening, men jeg liker å danse. Før trakk jeg meg fordi jeg syntes det var flaut hvis jeg ikke fikk det til som jeg ville, men nå kjenner jeg på gleden ved å danse likevel.  

Snakk med fremmede

Det er mye positivt å hente på å snakke mer med fremmede enn vi gjør. Forskningen viser også til at mange kan tenke at det vil være en ubehagelig opplevelse, men som regel viser det seg å være feil.

Tidligere hadde ikke Marit et like bevisst forhold til hvor positivt det kunne være å snakke med fremmede, men nå ser hun på det som en kilde til glede: 

– Nå går jeg inn for å prate med folk i flere situasjoner enn før, og det gir meg så mange fine opplevelser og menneskemøter. Når jeg er i situasjoner der det er mange folk, kan jeg være på utkikk etter de jeg synes ser spennende ut og prøve å få til en prat med dem. Det handler om å lytte til og være til stede og å glede seg over den skattekisten mennesker kan være. 

Hun trekker frem:

– Jeg dro alene til et aktivitetssenteret med utfordringen om å snakke med fremmede i tankene. Jeg hadde bestemt meg for å være med på dansekurs. På veien gikk jeg innom treningsrommet, og der kom jeg i prat med noen fremmede damer, der flere av dem endte opp med å bli med på dans! Etterpå ville jeg ta en kaffekopp i kafeen og valgte meg et bord der det satt en dame alene. Jeg spurte om det var greit at jeg satte meg. Vi begynte å prate, og det viste seg at vi hadde mye til felles. Før jeg visste ordet av det, hadde det gått over én time og jeg hadde fått meg en ny venninne. På veien hjem var jeg full av energi og helt rørt over de fine opplevelsene jeg hadde hatt. Tenk at det ligger en sånn kilde til glede der, helt åpent og gratis, som mange av oss ikke vet å benytte oss av. 

Effekten av å snakke med folk jeg ikke kjenner har vært en stor aha-opplevelse for meg: at det ofte blir så hyggelig, og at det kan føre til at jeg får mye nyttig informasjon. Den gledesfølelsen det gir, har overrasket meg. 

Hjelpsomhet

Forskning viser at vi får det bedre dersom vi er hjelpsomme og sjenerøse. Da føler vi at vi har verdi og at det vi gjør er verdifullt for andre.

– Marit forteller: Jeg er veldig glad i å synge, så da jeg skulle finne en måte å være hjelpsom på, meldte jeg meg som frivillig medhjelper til et demenskor som skal starte i bydelen. Før jeg ble pensjonist, jobbet jeg i hjemmesykepleien, så jeg har mye kompetanse på å kommunisere med eldre mennesker. På det første planleggingsmøtet traff jeg flere hyggelige mennesker jeg ikke kjente fra før. Jeg kommer til å føle at det jeg gjør, har betydning. Dette tror jeg kommer til å bli bra!

– En veldig hyggelig sykehusopplevelse

Samtidig som hun utforsket triksene fra boken, ble hun innlagt på sykehus. Hun gikk inn for å bruke kunnskapen hun hadde friskt i minnet, og det førte til at sykehusinnleggelsen ble en mye hyggeligere opplevelse enn det ellers ville vært. 

– Det ble en så morsom opplevelse. Nå som innleggelsen er over, husker jeg sykehusopplevelsen som veldig interessant og hyggelig, sier hun. 

På sykehuset fikk hun gode venner. Ei av dem var romkameraten hennes på 90 år, en annen var en 27-åring hun traff i pasienttaxien og som hun utvekslet telefonnummer med. 

Det ble så gledefylte og viktige samtaler om livet, og jeg følte at jeg var en ressurs for de andre midt oppe i min egen sykdom. Det var til hjelp for meg selv også. 27-åringen skal jeg nok ringe og høre hvordan det går med, sier hun og legger til:

– Sykehusinnleggelsen kunne vært bare trist, men det har veldig mye å si hva vi holder på med i tankene og de små grepene vi kan ta i praksis. Jeg hadde også fokus på å legge merke til alt jeg er takknemlig for i det norske helsevesenet: Det er så mye bra! 

Triksene fra boken praktiserer hun den dag i dag.

– Selv om mye av det var kjent fra tidligere, fikk jeg en dypere forståelse og motivasjon til å bruke det aktivt i livet mitt. De bidrar til at dagene blir bedre enn tidligere.