Sauna og badstue

Badstufolk Livsstil Smakebiter

| 1 kommentar til Sauna og badstue

Badstufolk
Dette innlegget hører til boken Badstufolk av Knut Lerhol og Hallgrim Børhus Rogn

«Fantastisk inspirasjon og oppslagsverk for deg som har sansen for sauna, eller er nysgjerrig på det. Anbefales!» – Terje Valen Høihjelle

Les mer

Her er en saunaopplevelse som fungerer godt i alle norske badstuer!

I Finland har saunaen alltid vært noe mer enn et varmt rom. Sauna er dypt forankret i den finske kulturen. Fra de første enkle røykbadstuene til dagens moderne badstuer har finnene gjennom historien fått inspirasjon fra øst og vest. Samtidig har de stått støtt i egne tradisjoner og videreutviklet disse. Dagens saunaer forbindes gjerne med et varmt rom, der det er en ovn (kiuas) fyrt med ved, gass eller strøm som er fylt med steiner som man slår damp over (löylyen). Bygget og rommet i seg selv fyller ikke hele saunabegrepet. Ritualene, følelsene og rutinene og de individuelle opplevelsene er med på å fylle resten av begrepet. Det er en gammel tradisjon som fortsatt er en del av finnenes hverdagsliv.

Den finske saunaen er naturlig og ekte, ikke et sted for rop og festing, men noe man går til med respekt. Et sted hvor naturlige lukter som bjørk og tjære dominerer. Den finske saunaen minner om et gammelt ordspråk: “Fasthet i kjernen, frihet i periferien og kjærlighet i alt.” Tradisjoner overføres fra slektsledd til slektsledd og sikrer en felles sosial praksis, samtidig som de lar mennesker utforske, prøve og oppleve. Det å konkurrere om hvem som tåler mest varme, er ikke en del av saunakulturen – saunaen er et sted der en slapper av og henter krefter. 

Dette trenger du

  • bjørkekvast
  • rikelig tilgang på vann til drikke, damp og bad
  • håndkle

Badstua

  • Temperatur: 75–95 grader
  • Luftfuktighet: Middels
  • Varighet: 1–2 timer

På forhånd

Ha klar bjørkekvasten – den kan være fersk, tørket eller frossen. Er den tørket, pass på å la den ligge minst en halvtime i bløt før økta.

Det er vanlig å ta av seg alle klærne i finsk sauna. Nakenhet er naturlig. Dersom man er beskjeden og usikker, er rådet å bruke et håndkle eller noe annet laget av naturlig materiale som bomull, lin eller hamp til å dekke kroppen med. Husk at det uansett er vanlig å ta med et håndkle til å sitte på. Det er også god skikk å vaske seg før eller idet man går inn i saunaen. 

Stillhet er ellers et nøkkelord for den finske saunaen, men tar man sauna som en gjeng, anbefaler vi ikke å være for streng på dette med stillhet. Det kommer av seg selv.

Underveis

Det er vanlig at den eldste i badstua bestemmer når første runde med vann skal på steinene. Finnene kaller dampen som skapes, löyly, og kvaliteten på denne er ofte det som avgjør om vi snakker om god eller dårlig sauna. Varmefølelsen av dampen kan være overveldende, så husk at temperaturforskjellen mellom øverste og nederste benk gjerne er 10–15 grader, og at dampen tar hardere jo nærmere taket du er. Start på nederste benk, og føl deg fram. Ikke utfordre kroppen for mye på første runde, og ta gjerne første pause etter ti minutter. 

Første pause er det vanlig å bare oppholde seg utenfor badstua, enten i friluft eller i et omkledningsrom, til man føler seg klar for neste runde.

Andre runde er det klart for bjørkeris. Slå bjørkeriset lett mot kroppen – det øker blodsirkulasjonen og åpner porene i tillegg til at det lager en god aroma i badstua. Etter en runde med bjørkeris på hele kroppen passer det fint å vaske seg der bjørkeriset ikke kommer til. Noen velger her å bruke bjørkeriset som en skrubb på hele kroppen og dropper såpa helt.

Et kaldt bad i sjø, elv eller vann for både å avkjøle kroppen og skylle bort bjørkeblader er det nærmeste du kommer autentisk sauna. En kald dusj gjør samme nytten.

Siste runde

Å varme seg opp og kjøle seg ned kan gjentas så mange ganger man ønsker, men mange finner går ofte tilbake til badstua for en tredje eller fjerde runde. 

Når saunaen er ferdig, er det superviktig å ikke avslutte svett. Enten ordnes dette med badingen og en kjapp tur innom badstua igjen, eller så går man en liten tur i dusjen etterpå. Husk i så fall at du nå er rein, og at såpe på hele kroppen er mer til skade enn nytte for nyskrubba hud.

Man kler ikke på seg før ettersvetten har gitt seg. Benytt tiden til å slappe av, lese, drikke og spise fersk frukt eller annen mat. 

Sauna, bastu og badstue

Badsturommet er i det store og hele det samme enten man snakker om finsk sauna, svensk bastu eller russisk banya. Vil du ta en tur til Russland, går du litt ned i temperatur og opp i luftfuktighet (opp til 90 prosent). Slå gjerne vann på vegger og benker før du begynner, for å skape den rette atmosfæren. Svensk bastu er ofte litt tørrere og uten bjørkekvasten, men ellers temmelig lik den finske saunaen. Vi fornærmer mange svensker, russere og finner med denne forenklingen, men det får stå sin prøve. Vår personlige favoritt heller like mye mot banya som sauna. Det har ikke satt seg noen norm for hvordan den norske badstua best brukes, så du står fritt til å finne ditt eget basisritual å bygge videre på.

Badstuhatt

En badstuhatt i filt eller ull kan være et behagelig bekjentskap i badstua. Den sørger for at hodet ikke er like utsatt for varme, damp og overoppheting.

Mild damp

Varmt vann på steinen skaper en mildere og rundere damp enn om man slenger på kaldt vann.

Bjørkeris
Bjørkeriset kan du lage selv!

En kommentar «Sauna og badstue»

  • Birgitte

    sier:

    Prøv ris laget av ekeløv og andre tresorter. Godt for ulike plager. Ris lages på nymåne og kan fryses ned, tett rullet i pse. Opptining i vann er viktig.

    Svar

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Handlekurv
Handlekurven din er tom
Se våre bøker
0