eller
Dette er i utgangspunktet ei bok om å legge forholdene til rette for å få til, men i mitt hode henger det mye sammen med hvordan jeg faktisk lever og har det. For det vil jo påvirke mine muligheter til å få til, enormt mye.
Og er det noe som påvirker hvordan jeg har det, så er det pauser. Legger jeg ikke inn pauser, blir alt mye mer krevende enn jeg vil. Også det å være meg selv, slik jeg helst vil være.
Ta vennlighet som et eksempel, det er jo en ferdighet som krever pauser. Det er bortimot umulig å være vennlig når en er stressa og sliten. Fokuset mitt er på overlevelse da, ikke på å se de folka jeg har rundt meg.
Denne høsten har jeg møtt på et uttrykk to ganger, og det har satt seg hos meg. Første gangen var på jobb. Jeg skulle på scenen og prate om kultur til et selskap. Da det ikke var min tur enda, gikk jeg ut av salen og så ei lita jente sitte og leike på gulvet utenfor. Jeg satte meg ned og småprata litt med henne. «Du har myke bein», sa hun plutselig. «Mamma har litt stive», fortsatte hun.
Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere, og lo det bort. Tenkte ikke så mye over det heller, for å være ærlig. Men så, et par uker senere, var jeg på en ny jobb. Denne gangen i Drammen, hvor en leder for en barnehage stod på scenen. Der fortalte hun om en lignende situasjon, hvor en ansatt i barnehagen hadde fått høre av en av ungene at hen hadde myke bein. Lederen sa at de hadde tolka dette som et kompliment. De tolka myke bein som et bilde på vennlighet, på ro, på tilstedeværelse og omsorg.
Og det fikk hodet mitt til å spinne. For var det dét den jenta jeg traff også mente? At hun satte pris på at jeg tok meg tid til å prate med henne? At hun blei glad for at jeg så henne, snakka med henne og engasjerte meg?
Myke bein. I mitt hode har det blitt et fantastisk bilde på vennlighet. Jeg har reflektert mye over det etter denne hendelsen, og bruker det nå som bilde på den typen adferd jeg vil ha. Jeg tipper du kan se for deg hvordan en voksen med myke bein opptrer.
Myke bein er jo så billedlig, og det fremmer empati, omsorg, tid til å bry seg, overskudd og fellesskap. Jeg ser det for meg, hvordan de med myke bein møter dagens utfordringer, hvordan de møter folk, hvordan de tar vare på seg selv og ser dem rundt seg. Hvordan en med myke bein vekker ungene om morgenen og legger dem om kvelden. Hvordan de hjelper med lekser og opptrer på sidelinja på idrettsbanen. Hvordan de løser konflikter og smiler i løpet av dagen. Jeg vil være en fyr som har myke bein.
For like billedlig som myke bein, er kontrasten stive bein. Der myke bein oser av tid, overskudd og omsorg, ser jeg for meg stive bein som det motsatte. Dårlig tid, stress og «nok med seg selv».
Jeg ser for meg hvordan en med stive bein spør om «hvordan det går», uten å ha tid til å høre på svaret. Hvordan en med stive bein starter dagen med flokken og hvordan hen legger ungene. Hvordan stive bein er på sidelinja på idrettsbanen og hvordan stive bein kan få konflikter til å eskalere.
Trolig er det veldig få som har lyst til å være en med stive bein. Likevel tar jeg meg selv i å ha det innimellom. Følelsen i etterkant er aldri god.