
Dette innlegget hører til boken Pizzamani USA av René Munthe Eik
Alt du trenger å vite for å lage perfekt amerikansk pizza hjemme
Les merPizzaens reise til USA er tett knyttet til den italienske immigrasjonen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Her er en oversikt over hvordan pizzaen kom til USA og hvordan den utviklet seg der:
Italiensk immigrasjon til USA
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet emigrerte mange italienere til USA, særlig fra Sør-Italia, inkludert Napoli, hvor pizzaen hadde sin opprinnelse. Disse immigrantene slo seg ofte ned i storbyer som New York, Chicago, Philadelphia og Boston, og de tok med seg sine mattradisjoner, deriblant pizza.
Tidlige pizzarestauranter
Den første kjente pizzarestauranten i USA, Lombardi’s, ble åpnet i 1905 i Little Italy i New York City av Gennaro Lombardi, en italiensk immigrant. Lombardi’s pizza var basert på den napolitanske stilen, med en tynn, sprø bunn og enkle ingredienser som tomat, ost og basilikum. Andre tidlige pizzarestauranter fulgte etter, spesielt i italienskdominerte nabolag, og pizza ble gradvis mer populært også blant ikke-italienske amerikanere.
Etterkrigstidens popularitet
Etter andre verdenskrig økte pizzaens popularitet betraktelig i USA. Mange amerikanske soldater hadde vært stasjonert i Italia under krigen og hadde blitt kjent med pizza der. Da de kom hjem, økte etterspørselen etter pizza. Samtidig ble pizzaens tilgjengelighet utvidet fra italienske nabolag til bredere deler av samfunnet, og pizzarestauranter begynte å dukke opp over hele landet.
Regional utvikling av pizzastiler
I takt med pizzaens økende popularitet utviklet ulike regioner i USA sine egne versjoner av pizza, tilpasset lokale smaker og tilgjengelige ingredienser. Noen av de mest kjente stilene er:
- New York-stil: Tynn, sprø bunn, stor diameter, selges ofte i såkalte slicer.
- Chicago-stil: Dyp tallerkenpizza med tykk skorpe og lag av ost, kjøtt og tomatsaus.
- Detroit-stil: Firkantet pizza med tykk, sprø bunn, ofte bakt i en panne som gir en karamel- lisert kant.
- California-stil: Innovativ topping, ofte med ferske, uvanlige ingredienser.
Pizzaens kulturelle betydning
Fra 1950-tallet og utover ble pizza en integrert del av amerikansk mat- og popkultur. Den ble synonymt med enkel og rask mat, perfekt for deling i sosiale sammenhenger. Pizza ble også raskt tilpasset og modifisert for å møte kravene til hurtigmatindustrien, med kjeder som Domino’s, Pizza Hut og Little Caesars som dukket opp på 1960- og 1970-tallet og bidro til pizzaens massive utbredelse i USA og senere internasjonalt.
Pizzaens vei til USA er et eksempel på hvordan en enkel matrett kan reise over kontinenter og tilpasse seg ulike kulturer, samtidig som den beholder sine røtter. Fra en ydmyk start i italienske nabolag i amerikanske storbyer, har pizza blitt en av de mest elskede og varierte matrettene både i USA og resten av verden.
Amerikanske pizzastiler
Pizzaens reise fra Italia til Amerika har resultert i en rekke unike pizzastiler som nå er like integrerte i amerikansk matkultur som hamburgere og hotdogs. Selv om røttene til denne ikoniske retten ligger i Napoli, har den i USA blitt tilpasset og raffinert gjennom generasjoner, og hver region har satt sitt særpreg på hvordan de lager pizza. De amerikanske pizzastilene, fra den tynne og knasende til den dype og fyldige, viser et mangfold som strekker seg langt utover det du finner i andre deler av verden.
Denne boken utforsker noen av de mest ikoniske amerikanske pizzastilene, og vi begynner vår reise med den klassiske New York-pizzaen. Med sin tynne, fleksible skorpe og et enkelt, men smakfullt lag av saus og ost, er denne pizzaen en favoritt i byens hektiske gater, hvor den gjerne foldes og spises på farten.
Vi ser også på Chicago thin crust-pizza. Denne varianten er tynn, sprø og delt opp i små firkanter, noe som gjør den ideell for å dele med venner og familie. Den skiller seg fra sin dyptbakte motpart ved å være lett og knasende, med fokus på en perfekt balanse mellom saus, ost og topping.
Vi dykker deretter ned i den legendariske Detroit-pizzaen, kjent for sin rektangulære form og tykke, luftige bunn, toppet med en sprø ostekant. Den bakes i panner som opprinnelig ble brukt i bilfabrikker, noe som gir den en særegen tekstur og smak. Denne pizzaen har de siste årene vokst i popularitet langt utenfor Detroit.
Et annet viktig bidrag fra Chicago er deep dish, en pizza som nesten minner mer om en pai enn en tradisjonell pizza. Med sin tykke skorpe og lagvis fyll av ost, kjøtt og saus, er denne pizzaen en mettende opplevelse som krever bestikk og tålmodighet.
Til slutt kommer vi til Grandma pizza, en hjemmekoselig og rustikk variant som ofte forbindes med familiemiddager. Denne pizzaen er rektangulær med en tynnere bunn enn Detroit- stilen, men likevel sprø i kantene, og toppet med enkle, friske ingredienser som minner om de tradisjonelle oppskriftene fra de italiensk-amerikanske familiene. Disse fem pizzastilene representerer det brede spekteret av amerikansk pizza, og de speiler landets mangfold, kreativitet og lidenskap for denne kjære retten. Enten du foretrekker den foldbare skiven fra New York eller den tunge, ostefylte paien fra Chicago, er det én ting som er sikkert: Amerikanske pizzastiler tilbyr noe for enhver smak, og hver eneste bit forteller sin egen historie.