FODMAPer, IBS og lavFODMAP

Hva er irritabel tarmsyndrom (IBS)?

Én av syv nordmenn lider av IBS, en sekkebetegnelse som beskriver en rekke kroniske symptomer på fordøyelsesbesvær. Diagnosen gis vanligvis etter at mer alvorlige lidelser som cøliaki er utelukket. Det finnes fortsatt ingen fullgode svar på hvorfor noen mennesker sliter med de utmattende virkningene av IBS, men det er sterke beviser på at symptomene ofte er utløst av fodmap-stoffer. Symptomene varierer fra person til person, både hyppighet og alvorlighetsgrad. Symptomene utløst av fodmap-er kommer vanligvis minst 30 minutter etter at den aktuelle maten er spist, ettersom det tar tid for de uabsorberte fodmap-stoffene å nå tykktarmen, der de fleste av symptomene oppstår. Noen fodmap-er (fruktose, laktose og polyoler) absorberes dårlig i noen av oss, mens andre fodmap-er (fruktaner og GOS) ikke absorberes av noen av oss.

Hvorfor har vi ikke alle IBS?

En av nøkkelfaktorene som bestemmer hvordan man oppfatter symptomene, kalles “tarm-hjerne-aksen” og er en kommunikasjonsbane mellom nervene som omgir tarmen og hjernen. Tykktarmen er “konstruert” for å blåse seg opp som en ballong når den bakterielle gjæringen av fiber og fodmap-er fører til gassdannelse. Denne gassproduksjonen er helt normal. Vanligvis kvitter kroppen seg med denne gassen, enten via passasjen bak (med en promp) eller den kan gå gjennom tarmveggen og oppløses i blodet. Gassen transporteres så videre til lungene, før den til slutt pustes ut. Både gassproduksjon og det at tarmen blåses opp og tømmes, er normalt.

Men hos noen mennesker liker ikke nervene som ligger i strekkreseptorene rundt tarmen at den blåser seg opp som en ballong. Disse nervene har det som kalles visceral hypersensitivitet. Det betyr at de er ekstra følsomme for stimuli som egentlig er å betrakte som normale. Disse ultrasensitive nervene sender nødsignaler til hjernen når tarmen er utspent. Hjernen kan da gjøre en av to ting: Den kan skjønne at signalene skal ignoreres, eller den kan overtolke dem og svare med symptomer (noe som skjer hos dem som lider av IBS). Denne nervekommunikasjonen er tarm-hjerne-aksen, og hos mennesker med IBS kan den utilfredse hjernen og tarmen utløse IBS-symptomer. Hos mennesker uten IBS fungerer tarm-hjerne-aksen normalt. Fordi det ikke finnes noen visceral hypersensitivitet, vil ikke hjernen overtolke beskjedene den får fra tarmen og normalt ikke utløse symptomer.

Har du IBS?

Det finnes mange tilstander som gir IBS-lignende symptomer. Det er derfor svært viktig å ikke gi seg i kast med selvdiagnostisering av IBS eller andre tilstander siden symptomene kan ha mange årsaker som krever ulik behandling. For å være sikker på at du er på rett vei når det gjelder behandling av symptomene dine, anbefales det en skikkelig medisinsk utredning. Hvis du har mistanke om at du har IBS eller reagerer negativt på matvarer, bør du søke råd hos for eksempel fastlegen, en gastroenterolog, en immunolog eller en klinisk ernæringsfysiolog for å gå gjennom symptomene dine.

Symptomer forbundet med IBS

Symptomer som vanligvis forbindes med IBS er listet opp under. Vær oppmerksom på at vi alle kan oppleve noen av disse symptomene en gang i blant, og at det er normalt. Men når symptomene kommer ofte og blir vedvarende (f.eks noen måneder), anbefales det at du oppsøker lege og ber om utredning.

• Endringer i fordøyelsen (diaré, forstoppelse eller en kombinasjon)
• Magesmerter eller annet ubehag
• Mye tarmgass
• Oppblåst mage (en følelse av at den er full)
• Sure oppstøt/halsbrann
• Kvalme
• Oppkast (mindre vanlig)
• Slapphet, utmattelse og trøtthet.

Artikkelen er hentet fra boka “Totrinns lavfodmap – finn maten du tåler” av Dr. Sue Shepherd. Lavfodmap-dietten har blitt internasjonalt anerkjent som den mest effektive kostholdsbaserte behandlingen av IBS. Hele 75 % av pasientene opplever lindring av symptomene. Boken inneholder mye god informasjon om lavfodmap-dietten samt oppskrifter. Du kan lese mer om den og bestille på https://www.friskforlag.no/totrinnslavfodmap/