Hvorfor promper vi egentlig?

Promp dannes av de bakteriene i tarmen som ikke trenger oksygen (anaerobe bakterier), og er vel strengt tatt et tegn på at du er i live, og i lykkelig harmoni (eller ikke) med dine venner bakteriene i tarmen. Normalt fiser man mellom 3 og 21 ganger i døgnet.

Mesteparten av gassen passerer gjennom tarmkanalen uten at du merker det. I løpet av et døgn passerer 15–30 liter tarmgass gjennom tarmen, men det er bare omtrent en halv liter som kommer ut. Tarmgassen kommer fra to kilder: noe kommer fra luft som svelges, og noe er nedbrytningsprodukter av maten du spiser. Hver gang du svelger, får du i deg 10 ml luft. Svelger du 10 ganger, blir det 100 ml – og tygger du tyggegummi, blir det mye mer! Det meste av luften du svelger kommer opp igjen som raping og har stort sett samme sammensetning som luften i atmosfæren. Tarmgass er normalt, så vær glad for den gassen du har! Det er et tegn på at den funksjonen i kroppen virker. At vi får tarmgass, er en konsekvens av at tarmbakteriene gjør jobben sin med å bryte ned mat som ikke har blitt tatt opp i tynntarmen.

Så lite som 1 % av fis er en illeluktende gass som kalles hydrogensulfid. Den dannes når ufordøyde proteiner brytes ned
av tarmbakteriene. Dersom man spiser mat som inneholder mye svovel, som for eksempel egg og kjøtt, blir det dannet mer svovelgasser i avføring og promp, og det kan man kjenne på lukta! Her har vi et klassisk eksempel på at kvalitet trumfer kvantitet – det er ikke nødvendig med store mengder tarmgass med svovel før det merkes. Vi kaller disse stinkende snikerne for «lydløs gerilja». Eller som en klok mann en gang sa: «It’s not the fart that kills, it’s the smell!». Et snodig fenomen er at mennesker stort sett tolererer lukten av sin egen promp ganske bra, og i alle fall bedre enn andres
prompelukt. Forklaringen er sannsynligvis at vi venner oss til lukten av vår egen promp, og hjernen dermed identifiserer den som kjent. Å si at man syns at egen promp er velluktende, er kanskje å dra det litt langt, men den er i alle fall bedre enn partnerens! Slik kan vi også reagere hvis vi har spist noe dårlig, og fisen lukter deretter. Kanskje lukten med andre ord er en evolusjonsmessig beskyttelsesmekanisme?

En viktig del av fis er metangass. Denne er luktløs og brennbar, og utgjør ca. 7 % av menneskefis. Andre forbindelser vi finner i prompen er CO2, nitrogengass, hydrogengass (også kjent som knallgass) og oksygen. Med andre ord vanlige gasser vi finner i atmosfæren.

Totalt regner man med at menneskefis som slippes ut i atmosfæren per år er ca. en halv million tonn, mens det som kommer fra gresspisende dyr er 120 millioner tonn. Sett fra et klimaperspektiv har vi med andre ord mye å gå på før vi tar innpå kyrne!

Noen mennesker har imidlertid så mye tarmgass at det oppfattes som et problem. Og her snakker vi ikke om den kjente varianten «pappapromping», kjennetegnet av mann i joggebukse i sofaen som har blitt så avslappet i nærvær av kjæresten at det ikke er noe problem å prompe fritt mens man ser på TV. Dette oppfattes unektelig ofte som et problem, men må nok heller gå under kategorien «høflighet og dannelse» enn «medisinsk problemstilling». Når man har så mye tarmgass at det skaper smerter og ubehag, flytter vi oss over i den siste kategorien. Dette kan særlig bli
aktuelt dersom man har en ubalanse i bakteriesammensetningen i tarmen, eller hvis bakteriene får i overkant mye næring. Ofte ser vi at årsaken er en kombinasjon av de to. Hovedbehandlingen er dessverre å følge «pappapromperen» sitt eksempel, og la gassen gå. Å holde fisen inne gjør nemlig ikke noe godt, det øker strekk
på tarmen og fører til smerter. Faktisk er det ikke helt sjelden at pasienter kommer til akuttmottaket med så kraftige smerter at man lurer på om det kan være blindtarmen, og så viser det seg at det bare er luft i tarmen.

Heldigvis finnes det andre alternativer enn joggebukse og sofapromping. Det beste rådet er å komme seg ut og gå. Når vi beveger kroppen, beveger vi også tarmgassen, og det er lettere å slippe en fjert. Ute i frisk luft er det ingen som kjenner lukten, heller. Og i stedet for å irritere seg over pappa som promper så ille i sofaen, kan kanskje mamma prøve på det samme selv innimellom?

Et annet tips er å se på hva man spiser. Noen matvarer fører til økt gassproduksjon i tarmen, særlig gjelder det karbohydrater i «FODMAP»-kategorien (mer om det senere). Eksempler som de fleste kjenner til er løk, kål og bønner. Man kan også prøve å legge til rette for en sunnere tarmflora ved å spise pre- og probiotika. Vi kommer inn på dette også i kapittelet om kosthold.

Noen har også effekt av peppermynteolje mot luftsmerter. Dette kan blant annet kjøpes som kapsler på apoteket eller som helsekostprodukt. Peppermynteoljen virker ved å redusere tarmspasme, magesmerter og ubehag. Dessuten kan mange oppleve at magen blir mindre spent og utspilt – så man kanskje slipper å gå opp i buksestørrelse bare for å få plass til luften i magen?

Hvis alt annet svikter, har vi lest på internett at det kan finnes hjelp likevel. Hvis du har en partner som er en uhelbredelig promper i senga, finnes det spesielle dyner med karbonfilter som filtrerer ut vond lukt. Vi har ikke testet dem selv, men de finnes altså. Ifølge reklamen fører denne dyna til økt harmoni i ekteskapet.