De fem B-ene som truer hjertet

En av grunnene til at byrden av hjerte- og karsykdom fortsatt er større enn forventet, er den lenge varslede eldrebølgen som nå skyller over oss. Flere nordmenn lever lenge nok til å utvikle aldersrelaterte sykdommer. Men det er ikke bare eldrebølgen som har skylden. Også blant de yngre er de viktigste risikofaktorene for dårlig kontrollert.

I tusenvis av år døde de fleste mennesker unge – av sult, infeksjoner, ulykker, vold, ville dyr, eller et brutalt klima. Mange døde allerede som spedbarn. Våre forfedres livsvilkår skapte derfor aldri et evolusjonært press som kunne fjerne de genetiske sårbarhetene for hjerte- og karsykdom som vi fortsatt bærer i dag. Oldtidsgenene våre lever nå i et langt tryggere miljø, hvor vi plutselig kan bli veldig gamle. Samtidig gjør det langsomme og snikende forløpet av hjerte- og karsykdom at de fleste rekker å få både barn og barnebarn før sykdommen viser seg, og de genetiske sårbarhetene har da allerede blitt ført videre til neste generasjon. Genetikken vår må derfor ta noe av skylden for at hjerte- og karsykdom fortsatt er så utbredt, og står for omtrent halvparten av sykdomsrisikoen.

Det moderne livet har også frarøvet oss mange beskyttende faktorer. Selv om levealderen vår har økt betraktelig med store medisinske fremskritt, er det mange elementer i samfunnet vårt som er lite helsefremmende for oss. De fleste nordmenn er i dag overvektige, og minst fem prosent av befolkningen har utviklet diabetes. Disse to faktorene har de siste tiårene blitt noen av de viktigste drivkreftene bak hjerte- og karsykdom. I tillegg ser vi en økning i betennelsessykdommer. Her i Norden er vi for eksempel spesielt utsatt for å utvikle autoimmune sykdommer. Kroniske sykdommer som leddgikt, psoriasis og tarmsykdommer skaper langvarige betennelser i kroppen, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdom betraktelig.

Hvilke forebyggende tiltak som gir best effekt varierer fra person til person. For å vite hva som virkelig vil nytte, både når det gjelder livsstil og eventuelt medisiner, må vi måle noen sentrale risikofaktorer. Og av alle ting vi kan påvirke, er det fem kroppslige faktorer som har størst betydning for hvor lenge vi kan leve med god helse. De er enkle og billige å måle, enten på legekontoret eller hjemme, og jeg kaller dem for de fem B-ene:

• Blodtrykk
• Blodkolesterol
• Blodsukker
• Bukfett
• Betennelse

Denne listen er et resultat av den best dokumenterte kunnskapen vi har om årsaker til hjerte- og karsykdom. I dagens mediebilde flommer det over av udokumenterte råd og påstander om hjerte- og karsykdom, og det er lett å bli forvirret. I denne boken vil jeg derfor ta deg med inn i vitenskapen bak disse B-ene. Du vil få konkrete, kunnskapsbaserte mål for hver faktor, og råd for hvordan du best kan nå dem. Det du ikke vet, kan du få vondt av. Men når vi kjenner de fem store risikofaktorene, kan vi handle målrettet med en gang. Vi skal ta dem for oss én etter én. Den første og største er blodtrykket.