Dette innlegget hører til boken Stemningsfulle hager av Halvor Bakke og Ingunn Anvik
«Å vite hvilke minner du ønsker å skape i hagen din, er halve veien til drømmehagen.»
Les merI min urtehage
Det er en egen type tilfredsstillelse å plukke deilige råvarer man har dyrket selv. Bak soldekket har jeg en stor rabarbrahekk med nok godsaker til at hele familien kan komme og plukke. Det gir deilig likør og suppe. Og i plantekassene i cortenstål dyrker jeg urter, bær og grønnsaker. Jeg bruker alt jeg har, og det blir mange gode måltider av godsakene. De fleste plantene er stauder, og det gir meg stor glede å se at de dukker opp igjen av seg selv år etter år. Det er som om de smiler fra øre til øre og sier «her er vi igjen, la oss starte sesongen»!
Selvsagt kan man dra til butikken eller hagesenteret og plukke med seg noe nytt, men for meg er disse trofaste traverne som vender tilbake til hagen hver vår, klare for nye kulinariske oppdrag, ekstra kjære. Jeg pleier de små skuddene så godt jeg kan. Tidlig på året setter jeg små glassklokker med hull i over dem, slik at de sarte plantene får hvert sitt lille, mobile drivhus som kickstarter veksten og beskytter mot den siste frosten. Jeg ser for meg at de trives godt der, i hver sin private kuvøse. Det er alltid spennende å følge med på hvordan urtene vokser og utvikler seg, alle i hvert sitt tempo. Og så dufter det fantastisk!
Urtehagen ligger i tilknytning til utekjøkkenet, som gjør det enkelt å nappe med seg det man trenger til dagens middag. Når jeg har venner på besøk, oppfordrer jeg dem gjerne til selv å ta en tur i urtehagen og plukke ønsket garnityr til måltidet. Det er veldig hyggelig å kunne dele en sånn liten rusletur på elvegrusen som er lagt mellom stålkassene. Jeg synes det er noe spesielt med sånn grus. Barføtt blir overgangen mellom den godvonde grusen og det myke gresset nesten som gratis fotsoneterapi – i tillegg til at det er praktisk, lettstelt og vakkert å se på.