Favorittbarnet

Hvem er dine foreldres favorittbarn?

Antageligvis har du en følelse av om det er deg eller et av dine søsken. Kanskje har du også tanker om hvorfor. Vi ser ikke på forholdet vårt til foreldrene våre isolert, men relativt til det forholdet foreldrene har til våre søsken.

Kanskje har dere egentlig et varmt, nært og tett forhold. Men foreldrene dine har et enda nærmere forhold til søskenet ditt. Ringer til henne litt oftere. Hjelper ham litt mer økonomisk. Skryter litt mer av hen til resten av slekta. Viser litt mer interesse for hva hun holder på med. Og kanskje er det ikke bare litt. Kanskje er det en veldig stor forskjell på hvordan foreldrene behandler dere søsken.

Forholdet du har til foreldrene dine, relativt til hva søsknene dine har, kan være en hodepine for hele familien. Barn føler ofte på at foreldre forskjellsbehandler dem. Festingers teorier om sosial sammenligning tilsvarer at søsken sam-
menligner sin posisjon overfor foreldrene relativt til sine søsken. Det hjelper ikke nødvendigvis at foreldrene viser interesse og kjærlighet, hvis de føler at de gir relativt mer til søsknene. Det er en av grunnene til at små barn kan være så utrolig opptatt av at alt er likt mellom søsken: Får den ene tre dråper mer brus eller to flere flak potetgull, er hundre og ett ute. Det er fordi barna da kan oppleve det som foreldrene foretrekker ett barn, siden det gir mer til det ene barnet.

Barna sammenligner sin posisjon hele tiden, selv på de minste detaljer. Men hvis du opplever at foreldrene dine behandler dere forskjellig, kan det påvirke både barndom, ungdom og voksenlivet. Det er vanligere at barn som føler at de ikke var favorittbarnet, har dårligere selvfølelse som voksen. Å føle på forskjellsbehandling som barn, kan altså ha store konsekvenser i praksis som voksen.

Men har foreldre egentlig et favorittbarn?

Noen har det. Forskning finner ganske forskjellige tall, men ting tyder på at rundt 1 av 10 har en ordentlig favoritt. De som har det, forteller at det er enten den yngste eller den eldste. Det er altså ikke barnet som er født midt i søskenflokken, med mindre mellomste er den eneste av deres eget kjønn. Da kan den midterste bli spesiell og
favoritt.

Men aller viktigst: Favoritten er oftest den forelderen har mest til felles med. Favorittbarnet er altså ofte den de ender opp med å til bringe mest tid med.

Jonas-brødrene (som i «The Jonas Brothers» fra Disney, som var et av verdens mest populære boyband) har snakket offentlig om at det er den yngste av dem som er favoritten til foreldrene. De er enige om at det er ham. Hvorfor? Han er den mest talentfulle sangeren, og foreldrene var også opptatt av musikk. Kevin, den eldste, sier spøkefullt: Man måtte bare akseptere det, og finne andre som kunne elske oss.

Det er lett å spøke med, selv om det kan være vondt å føle på at man ikke er høyest elsket, best likt, favoritten. Men er det så lett å være favorittbarnet? En amerikansk studie fant at favorittbarna i voksen alder var mer deprimerte. De hadde også nærere forhold til moren sin, og følte et større ansvar for å ta vare på henne.

Det er altså heller ikke lett å være favoritten. En av grunnene til det, er det som kalles «likhetsteorien». Hvis man får relativt mer enn de andre, føler man skyld. Hvis man får relativt mindre enn de andre, kan man oppleve skuffelse og sinne. Dette kan også gjelde i familien. Et barn som føler at det får mindre enn sine søsken – mindre oppmerksomhet, mindre tid, mindre mulighet til å bestemme, mindre gaver – kan føle sinne og skuffelse overfor sine foreldre. Flere studier viser at dette er noe disse barna kan ta med seg inn i voksenlivet.

De såkalte favorittbarna, som får mer tid, mer oppmerksomhet, flere muligheter – kan også påvirkes negativt. De kan oppleve skyldfølelse overfor sine søsken. Det kan gjøre det vanskelig å bygge en sterk søskenrelasjon, også som voksne. Studier finner at middelaldrende voksne fortsatt påvirkes av hvordan de opplevde at foreldrene foretrakk noen av sine barn.

Dette er kun et utdrag fra kapitlet.