Småbruksdrømmen – forord

I TV-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» har mange nordmenn fulgt min kamp for å bygge opp en gård, og samtidig med dette, kampen for å bygge opp meg selv. Gjennom fire år har NRK fulgt meg i hælene og vært med på livets oppturer og nedturer. Det har vært en spennende og lærerik opplevelse, og jeg er veldig takknemlig overfor Noralv Pedersen og Torje Bjellaas, som har fortalt en god fortelling om en som har levd på kanten av samfunnet. En del av motivasjonen for å være med på programmet var å vise TV-seerne mine verdier og tanker om et enklere liv. I hvert fall jakten på det. Og jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville være ærlig om alt.

Å være ærlig er som å kaste seg fra en klippe ut i mørket, og satse på at man kommer til å lande på begge føttene. Denne erfaringen har styrket meg i å forstå meg selv og akseptere alle de sider jeg tidligere har fortrengt.

Under alle de utallige intervjuene med Noralv fortalte jeg noen ganger om fortiden min, om livet i byen og hva som egentlig ledet meg til å ville leve småbrukslivet. Men dette kom ikke med fordi historien var fullpakket nok fra før. Dermed er det mye som ennå ikke er fortalt.

Drømmen om det gode liv på landet
Hva skal til for å forlate det kjente og jakte på en drøm? For meg var småbruksdrømmen både en flukt og en jakt. En flukt fra å ikke passe inn, en flukt fra redselen som klistret seg rundt meg som en våt frakk. Småbruksdrømmen er fortsettelsen av en prosess som handler om å våge å se mine egne ubehagelige følelser i øynene, og å eie min egen historie. Jeg håper fortellingen vil fungere som en dypere og indre reise også for deg i ditt liv.

De fleste kjenner meg som Tor-Evert fra Øvre Brekkebakkadn, mannen som bor på en øde fjellgård og finner roen der. Men for å forstå hva det vil si å slå seg til ro der, må du først forstå hva slags uro jeg har bak meg.
Del 1 handler derfor om alt som skjedde lenge før jeg hadde noe som helst ønske om å eie en gård. Reisen mot Øvre Brekkebakkadn tar noen omveier via noen bokollektiver i Bergen, et meditasjonssenter i Sverige, en økologisk gård på Lygre, en jordbruksskole i Sogn og en snekkerutdanning i tjukkeste København, før vi til slutt havner i Valdres. Historien vil ha noen overlapp fra TV-programmet, men nå tar jeg deg med bak kulissene. Som leser vil du forhåpentligvis oppleve at flere av dine sanser vil aktiveres når du blir med opp på høgdegarden i Vang kommune.

Denne boka forteller min personlige historie, men den er også en dypere utforskning av et universelt tema som resonnerer i mange av oss: lengselen etter et enklere liv. Dette begrepet reiser mange spørsmål. Hvorfor føler byboere i Norge en sterk trang til å oppsøke naturen? Hva driver vår lengsel etter ei fjellhytte eller drømmen om et småbruk i skogen? Samtidig:

Hvorfor er tanken på å faktisk flytte til landet så skremmende for mange? Er det bygdedyret som stopper oss? Hvorfor er det så få som faktisk realiserer drømmen om sitt eget småbruk? For å dykke dypere inn i disse spørsmålene har jeg fått hjelp fra min gode venn, den dyktige antropologen Tom Bratrud. Han er fra Valdres – samme sted som jeg nå er blitt en del av. Tom har dedikert store deler av sitt faglige liv til å studere disse temaene, og hans innsikt gir et viktig vitenskapelig perspektiv på min fortelling. Mens jeg forteller min historie, bidrar han med fascinerende innspill fra sin forskning.

Tom og jeg har tatt dialogen videre i lydform: For de som ønsker å utvide sin forståelse ytterligere, har vi spilt inn lydsamtaler mellom Tom og meg rundt hans tre tekstbidrag, med journalist og lege Rune Skogheim som moderator. Du finner samtalene her.