Det vanskelige ordet «kondolerer»

«Kondolanse er et skriftlig eller muntlig uttrykk for medfølelse i forbindelse med dødsfall»

Store norske leksikon

«Kondolerer» er for mange et rart og fremmed ord. Mange synes det er vanskelig å bruke det, andre synes det er flott. Kondolanse er en hilsen man gir til etterlatte etter et dødsfall for å vise medfølelse. Det kan være muntlig, for eksempel ved graven etter en begravelse, eller det kan være ved at man ringer, sender SMS eller møter opp hos de etterlatte og sier noe om at man tenker på dem og føler med dem. Kondolanse kan også komme i brevform som et kondolansekort eller som en blomsterbukett, i kondolanseprotokoll eller i minnebok på Facebook. Noen former for kondolanser er mer høytidelige enn andre, men det går ut på det samme enten det er kondolansetelegram fra kongen eller en morgenleveranse fra naboen.

Kondolerer en fin måte å si: «Jeg føler med deg» eller «du har min dypeste medfølelse». Alle vet hva som ligger i ordet. Selv om man synes det er et rart og gammeldags ord, så er det ikke rom for misforståelser når man bruker ordet kondolerer. Og det er jo en viss trygghet i det også, fordi da sier man i hvert fall ikke noe feil.

Kondolerer kommer fra latin. «Con» betyr sammen og «dolere» betyr å føle smerte. Med andre ord så betyr kondolerer: Jeg føler din smerte.

Slike ord og vendinger kan fort oppleves som veldig pompøse og fremmede når vi sier det høyt. Det er jo ikke så rart. Heldigvis er kondolerer et ord vi slipper å bruke så altfor ofte, men faktum er jo at det aldri er noen god situasjon når dette ordet kommer opp. Noen er faktisk døde.

Ord blir fattige, og det å vite hva man skal si, kan være vanskelig. Man kan kanskje oppleve at man roter seg bort i jakten på de rette ordene. «Det var godt hun fikk slippe» eller «heldigvis har du flere barn» er utsagn som fort kan sies for å trøste, men som kan oppleves motsatt. Ikke minst setningen «Jeg vet hvordan du har det». Dette er en setning man bør styre unna. For uansett om man har opplevd det samme, så vet vi ikke hvordan et annet menneske føler det inni seg, og det kan oppleves veldig provoserende at noen sier det, selv om det er i beste mening.

Derfor er det kanskje fint at vi har ordet kondolerer. Selv om det er fremmed og rart, er det allikevel noe fint og riktig ved det. Man får sagt det man vil si: Jeg har medfølelse. Det er et ord uten noe særlig risiko, altså et trygt ord.

Må man si noe? Kan en klem, en klapp på skulderen eller et håndtrykk si det det samme som ord? Ofte kommer det en fysisk gest i tillegg til at man sier kondolerer.

Kroppsspråket vårt blir ofte litt rart når vi sier kondolerer. Fordi det er et fremmed ord, vet vi heller ikke hva vi skal gjøre med kroppen, hvilket ansiktsuttrykk som passer. Skal man smile eller ikke smile? Vi blir utrygge når vi møter den avdødes nærmeste.

Dette ser vi særlig når man avslutter en begravelse. Det er ofte litt keitete og stivt. Noen ganger mykner det heldigvis opp etter hvert. Men det er en fremmed situasjon der mennesker som kjenner hverandre, ofte ikke vet helt hvordan de skal møte hverandre. Mange etterlatte gruer seg til denne delen av gravferden. De opplever dette som noe av det vanskeligste med det å være etterlatt.

Det å kondolere betyr å vise støtte til noen som har mistet en av sine kjære. Noen ganger kan man selv bli veldig følsom når man skal kondolere. Det er fint å vise følelser, og det er helt normalt at følelsene renner litt over når man møter de pårørende. Men blir man for emosjonell, kan det gjøre situasjonen vanskeligere for den sørgende. Det blir feil å skulle trøste andre og ta imot deres sorg under kondolansen når man selv er nærmeste pårørende.

Husk at ikke alle liker kroppskontakt, enten de er etterlatte eller ei, og det er viktig å respektere. Det å vise medfølelse uten å være fysiske var noe vi ble gode på under pandemien, da vi ikke kunne klemme og måtte holde avstand.

Gode blikk, hjerteformede hender, og det å klappe seg selv forsiktig på brystet over eget hjerte ble symbolske handlinger som fikk den samme betydningen som ordet kondolerer i slike situasjoner.

Disse gestene har blitt en del av språket vårt, og er verktøy vi nå kan bruke når vi ikke vet hva vi skal si.

10 måter å si kondolerer på:

1. Send morgenlevering med hilsenen: Tenker på deg.
2. Send en SMS med en hjerte-emoji.
3. Send et ferdigtrykket kondolansekort eller en blomst og signer med
   navnet ditt.
4. Vis hjerteformede hender.
5. Kom med middag eller en termos med varm kaffe.
6. Si: Dette er vanskelig / Jeg vet ikke hva jeg skal si.
7. Send en Spotify-lenke til en sang du tenker passer. Signer med et
   hjerte eller: «Kanskje denne kan trøste litt?» eller «Varme tanker
   sendes».
8. Vær fysisk til stede uten å si noe: Server en kopp kaffe og sitt
   sammen med vedkommende uten å si noe. Stå i bakgrunnen mens
   kondolansene pågår ved graven og gå i taushet sammen tilbake til
   bilen når alt er over.
9. Strekk ut armene og invitere til en klem uten å si noe.
10. Klapp vedkommende på skulderen når du passerer.