Trygghet er raskeste vei til god søvn

Det er ofte om kvelden, når tiden går langsommere og stillheten omfavner oss, at vi begynner å legge merke til bekymringene våre. Sånn er det også for barnet ditt, men i motsetning til deg, sier ikke barnet ditt: «Mamma, jeg er stresset.» Isteden sier han: «Ikke gå!» Eller: «Jeg får ikke sove!» Å skape en følelse av trygghet, tilhørighet og kontakt, ikke bare i løpet av dagen, men også ved leggetid er derfor helt vesentlig for å hjelpe barnet ditt til å finne søvnen.

Her er noe vi må forstå om barns søvn: Søvn er en form for adskillelse. Å falle i søvn for barnet ditt er det samme som å si farvel til deg. Barnets tilknytningssystem aktiveres når hun ikke kan se, lukte eller berøre deg, og særlig i situasjoner hvor hun kjenner seg usikker eller redd. Likevel forventer vi at små barn skal ligge alene i ti til tolv timer hver natt. Denne «bragden» blir ofte et mål du som forelder tror barnet ditt må oppnå så raskt som mulig. Jeg er her for å fortelle deg at det ikke er sant. Basert på hva vi vet om barns utvikling i dag, faller det på sin egen urimelighet at små barn skal lære seg å finne søvnen selv, eller sove ti timer i strekk. Dette overgår hva barnet biologisk sett er i stand til. Men barn er forskjellige, hvis du er så heldig å ha et barn som sover som en koala, nyt det.

Du kan trygt bysse, amme, kose eller synge barnet ditt i søvn. Du kan gjøre akkurat det barnet ditt trenger for å finne søvnen, helt uten å lage «dårlige» vaner. Det viktigste er at du finner en løsning som passer barnet ditt og familien. Du trenger ikke lære barnet ditt å sove ved hjelp av ulike oppskrifter og metoder, akkurat som du ikke trenger å lære barnet ditt hvordan hun skal gå eller snakke. Det finnes ingen magisk løsning som vil gi deg et barn som sovner raskt og sover dypt og lenge, men det finnes mye du kan gjøre som mellomting mellom det å gjøre ingenting og det å ty til søvntrening. Din jobb som forelder er å legge forholdene til rette slik at barnet ditt trygt kan overgi seg til søvnen. Det er spesielt to steg på veien hit:

1. Du må samarbeide med søvnens biologi og barnets indre klokke, og
2. Du må tanke opp barnet på kjærlighet og nærhet i løpet av ettermiddagen.

En enkel måte å støtte barnets indre klokke på, er å sørge for at barnet ditt får så mye dagslys som mulig i løpet av dagen, særlig på morgenen. Dette virker direkte inn på barnets døgnrytme. I tråd med dette ser vi at lange lurer i et mørklagt rom på dagtid kan forstyrre døgnrytmen, og dermed påvirke nattesøvnen negativt. Hvis barnet ditt fortsatt sover på dagen, er det derfor en god idé å la barnet sove i dagslys.

Å legge inn litt ekstra tid hvor du gjør noe hyggelig sammen med barnet ditt om ettermiddagen, er ofte en god investering før leggetid. Det handler om at adskillelsen fra deg i løpet av dagen øker barnets behov for nærhet og påkoblingstid om ettermiddagen. Når dere tilbringer ekstra kvalitetstid sammen før natten, blir det lettere for barnet å skilles fra deg og ta steget inn i søvnen. Jeg har god erfaring med å leke troll med barna mine til de hviner av latter før leggerutinen starter om kvelden. Latter frigjør endorfiner og reduserer stress, som igjen hjelper barnet inn i en beroliget tilstand når leken tar slutt. Studier viser at en trygg tilknytning optimaliserer søvn. Det samme gjør nærhet og tilgjengelighet ved leggetid.

Samsoving er en naturlig vei til mer søvn for mange familier. Mange mødre forteller at samsoving hjelper barnet til å sovne raskere og sove lenger, i tillegg til at foreldrene selv føler seg mer uthvilt.Den enkle forklaringen på at samsoving bidrar til mer søvn er at nærheten til deg virker beroligende på barnet om natten. Når du ligger i umiddelbar nærhet, er det enklere for barnet å koble seg på en ny søvnsyklus uten å vekke deg. Dette betyr ikke at samsoving er det riktige valget for alle, noen foreldre erfarer at samsoving gir mindre søvn. Men hvis du trives med samsoving, kan du fortsette med det så lenge du vil. Plutselig en dag vil ikke barnet ditt ha det samme behovet for nærhet, jeg lover!

Gode leggerutiner
En fast leggerutine er direkte relatert til bedre søvn hos barn opptil seks år. Barn som har en fast leggerutine legger seg tidligere, sovner raskere, våkner sjeldnere og sover lenger, sammenlignet med barn som ikke har en leggerutine. Det viser seg også at desto tidligere barnet starter med en fast leggerutine, og jo mer den gjentas, desto bedre virker den og barnets søvnkvalitet øker. Leggerutinen trenger ikke være noe hokuspokus, men bør bestå av tre til fire aktiviteter som gjøres omtrent i samme rekkefølge hver kveld. Hensikten er å vise barnet ditt at nå er det sengetid. Når noe skjer tilstrekkelig mange ganger, vil hjernen kodes til å forstå at når X skjer, da skal jeg Y. I dette tilfellet handler det om at barnet ditt vennes til at «først skal jeg pusse tenner og bade, så skal jeg ta på pysj og lese bok, og deretter skal jeg sove når pappa synger for meg i sengen».

Når du lager en leggerutine sammen med barnet ditt, jobber du i samarbeid med barnets indre klokke (døgnrytmen). De ulike aktivitetene hjelper barnet å finne ut av hvor han er i dagens rytme. Vi kan godt kalle det sjekkpunkter barnet «krysser av» for å styre kroppens egen bevissthet i forhold til døgnrytmen. I en ideell verden vil barnet legge
seg og stå opp innen en halvtime fra samme tidspunkt hver dag, også i helgene. Tidspunktet for barnets leggetid kan særlig påvirke søvnen. Det er nærmest en vedtatt sannhet at den beste leggetiden for små barn er klokken 19.00 her i Norden. Faktum er at leggetiden rundt om i verden varierer enormt og påvirkes av både kultur og livsstil. Mange foreldre er engstelige for at barnet skal bli overtrøtt om det legges for sent, men spør du meg er det ofte et større problem at barnet er undertrøtt, det vil si at du forsøker å legge barnet ditt før hun er trøtt nok.

Dersom barnet legges for tidlig, kan leggingen pågå i evigheter. Typiske tegn på at barnet ditt er trøtt og at søvnpresset har bygget seg opp er: gnir seg i øynene, gjesper, har et glasert blikk, faller ut av leken, er irritabel, gråter eller er klumsete. Opplever barnet ditt mye uro ved selve leggingen, kan det være til hjelp å forskyve leggetiden med 30–60 minutter. Dette kan hjelpe av særlig to grunner:

1. Søvnhormonet melatonin, som gjør barnet søvnig, skilles ut i spesielt
   høye doser etter mørkets frembrudd, fra cirka klokken 20:00.33
2. En senere leggetid betyr mer kvalitetstid med deg og gjør dermed
   barnet bedre rustet til å skilles om natten.

Fra leggerutinen starter til barnet ditt faktisk sover, er det helt vanlig at det går en times tid, kanskje lenger. I en uformell undersøkelse jeg gjorde med over 1000 småbarnsforeldre svarte 31 % at de bruker 1–11⁄2 time på leggingen, 23 % svarte at de bruker 40–50 minutter på leggingen, og de resterende 46 % brukte 20–40 minutter på å legge barnet sitt. Det er lett å glemme at leggestunden for mange barn er et av dagens mest verdifulle øyeblikk. Det er nettopp her barnet får din fulle oppmerksomhet og tilstedeværelse. Fordi søvn er en form for separasjon, kan barnet ditt derfor bli engstelig ved tanken på å si farvel til deg og dermed «dra ut» leggingen for å være mer sammen med deg.

Når barna mine hopper rundt i sengene som Duracell-kaniner, pleier jeg å sette en kjærlig grense. Jeg sier ting som: «Du trenger ikke sove (…) Vi kan ligge sammen og hvile øynene litt», eller: «Du kan hoppe litt i sengen, men så vil jeg at du legger deg ned her med meg». Barna våre er utrolig vare for signalene vi sender ut. Det betyr at dersom du har mye uro og stress i kroppen, vil barnet ditt speile deg og ha vanskeligere for å finne søvnen. Selv pleier jeg å tenke på meg selv som et dovendyr i leggesituasjonen. De gangene jeg får det til, så prøver jeg å ose av ro, snakke rolig og gjespe litt. Det smitter!

Dersom barnet ditt bruker mer enn 40 minutter på å falle i søvn etter at leggerutinen er slutt, kan det være at dere startet for tidlig, eller for sent. I så fall er det ingen skam å snu! Stå opp litt, gjør en rolig aktivitet og forsøk på nytt når barnet viser tegn til å være trøtt.

Når barna mine hopper rundt i sengene som Duracell-kaniner, pleier jeg å sette en kjærlig grense. Jeg sier ting som: «Du trenger ikke sove (…) Vi kan ligge sammen og hvile øynene litt», eller: «Du kan hoppe litt i sengen, men så vil jeg at du legger deg ned her med meg». Barna våre er utrolig vare for signalene vi sender ut. Det betyr at dersom du har mye uro og stress i kroppen, vil barnet ditt speile deg og ha vanskeligere for å finne søvnen. Selv pleier jeg å tenke på meg selv som et dovendyr i leggesituasjonen. De gangene jeg får det til, så prøver jeg å ose av ro, snakke rolig og gjespe litt. Det smitter!

Dersom barnet ditt bruker mer enn 40 minutter på å falle i søvn etter at leggerutinen er slutt, kan det være at dere startet for tidlig, eller for sent. I så fall er det ingen skam å snu! Stå opp litt, gjør en rolig aktivitet og forsøk på nytt når barnet viser tegn til å være trøtt.

Når barna mine hopper rundt i sengene som Duracell-kaniner, pleier jeg å sette en kjærlig grense. Jeg sier ting som: «Du trenger ikke sove (…) Vi kan ligge sammen og hvile øynene litt», eller: «Du kan hoppe litt i sengen, men så vil jeg at du legger deg ned her med meg». Barna våre er utrolig vare for signalene vi sender ut. Det betyr at dersom du har mye uro og stress i kroppen, vil barnet ditt speile deg og ha vanskeligere for å finne søvnen. Selv pleier jeg å tenke på meg selv som et dovendyr i leggesituasjonen. De gangene jeg får det til, så prøver jeg å ose av ro, snakke rolig og gjespe litt. Det smitter!

Dersom barnet ditt bruker mer enn 40 minutter på å falle i søvn etter at leggerutinen er slutt, kan det være at dere startet for tidlig, eller for sent. I så fall er det ingen skam å snu! Stå opp litt, gjør en rolig aktivitet og forsøk på nytt når barnet viser tegn til å være trøtt.