Kan ultraprosessert mat føre til vektøkning?

Ja, det fører til økt kaloriinntak og vektøkning. Den nevnte randomiserte kontrollerte studien har vært mye omtalt når det gjelder ultraprosessert mat. Denne studien vil jeg gå gjennom sammen med deg nå.

Kevin Hall var skeptisk til at prosesseringsgrad kunne ha noe å si for vektøkning. For å legge ballen død lagde han en studie av høyeste kvalitet – en randomisert kontrollert studie – som kan si noe om hva som er årsak til hva. Han skulle ende opp med å motbevise seg selv.

20 deltakere viet 4 uker av livet sitt til å bo i lukkede forskningsfasiliteter der de fikk servert all mat. De var 2 uker på råvarebasert kosthold og 2 uker på ultraprosessert og fikk spise så mye eller lite de ville. Begge kostholdene var likt satt sammen med tanke på kalorier, fett, proteiner, karbohydrater, salt eller fiber.

Resultatet ble: Deltakerne på ultraprosessert kosthold spiste 500 kalorier mer daglig sammenlignet med da de var på et råvarebasert kosthold. De gikk opp 0,9 kilo på kun 2 uker, men vektøkningen kunne ikke forklares av det økte kaloriinntaket alene. I blodet ble det målt lavere nivå av metthetshormoner og økte nivåer av sulthormoner. Det vil si: Deltakerne spiste mer på et ultraprosessert kosthold, men følte seg likevel ikke mette! Det ble også målt høyere nivå av inflammasjon i kroppen på et ultraprosessert kosthold.

Konklusjonen er at ultraprosessert mat fører til vektøkning, men at vi ennå ikke helt vet hva som gjør at ultraprosessert mat har denne effekten. Men noen mulige forklaringer, det har vi:

FORKLARING 1
Ultraprosessert mat er laget for å fortrenge inntaket av råvarer
En vanlig misforståelse er at all mat i denne kategorien er ment å være «like usunn». Matvarene i denne kategorien er ikke ment å være «like usunne», de er usunne sett i sammenheng med matvarene de fortrenger inntaket av.

Ultraprosesserte matvarer er laget for å fortrenge inntaket av råvarer. Det betyr at en negativ helseeffekt ikke nødvendigvis skyldes at ultraprosessert mat er direkte skadelig, men at vi mister helsefremmende stoffer fra det råvarebaserte, mindre prosesserte alternativet.

• Klemmeost fortrenger inntaket av hvitost.
• Klemmeposer fortrenger inntaket av frukt og bær.
• Plantemelk fortrenger inntaket av helmelk.
• Frokostblanding fortrenger inntaket av hele korn/
  havregryn.
• Polarbrød fortrenger inntaket av hjemmelaget brød.
• Kjøpegrøt fortrenger inntaket av hjemmelaget grøt.

FORKLARING 2
Prosessering påvirker matens struktur
Når vi spiser mat, spiser vi egentlig celler; celler fra dyreriket og planteriket. Den ultraprosesserte maten består ofte av celler som er brutt opp – de er acellulære. Dette påvirker matens struktur, som i sin tur påvirker næringsopptak, tarmflora og måten tarmen suger opp maten på.

FORKLARING 3
Matsminke påvirker kroppene våre
Matsminke brukes for å gjøre produktet lettere å like og er unødvendig. Stoffene brukes også for å dekke over manglende råvare og veie opp for tapt smak som følge av kraftig prosessering. Når en matvare inneholder matsminke, havner den i kategorien ultraprosessert.

Eksempler på matsminke er kunstig søtning og konsistensmidler. Studier på mus og rotter viser at både kunstig søtning og visse konsistensmidler kan påvirke sammensetningen av tarmflora og øke betennelsesfremmende genuttrykk. En studie på rotter viste ugunstige endringer i tarmflora og nedsatt glukosetoleranse ved et inntak av aspartam, som tilsvarer 2–3 bokser lettbrus om dagen for et menneske. Tilsetningsstoffer som har til hensikt å gjøre maten trygg og holdbar gjør ikke at en matvare regnes som ultraprosessert.

Hvordan kan det ha seg at potensielt helseskadelige stoffer blir godkjent? Jo – regelverket henger etter vitenskapen. Tilsetningsstoffene gjennomgår sikkerhetstester på dyr, men effekten på tarmflora og metabolisme inkluderes ikke i testene.

FORKLARING 4
Sterk varmebehandling kan føre til ugunstige stoffer i maten
Du har kanskje hørt at du ikke bør steke maten for hardt – og at du i sommermånedene bør unngå å grille hver dag? Det er fordi det dannes akrylamid, et stoff som blant annet er mistenkt for å være kreftfremkallende Det trengs mer kunnskap om innhold av akrylamid i matvarer, men potetchips og potetbåter har gjennomgående høyt innhold. Hos ettåringer er kjøpegrøt og brødmat de største kildene til akrylamid. Sterk varmebehandling kan også lede med seg andre uønskede stoffer som avanserte glykerte endeprodukter (AGE). Dette stoffet har en sammenheng med økt oksidativt stress og inflammasjon.

FORKLARING 5
Ultraprosessert mat har lite fiber og fiberet ekstruderes ofte
Fiber er blant annet viktig for appetittregulering og tarmflora. Hvorvidt fiber er bra, uansett form, kan diskuteres.

En studie på griser viste at tarmfloraen hos griser som fikk ekstrudert korn, fikk negative endringer i tarmflora sammenlignet med de grisene som fikk helt, ubehandlet korn. Frokostblandinger som er formet som luftige og
knasende figurer er ofte ekstrudert. Et bedre og billigere alternativ er havregryn, gjerne økologisk, da det inne-
holder mindre muggsoppgifter.