Vanlige plager i overgangsalderen

Kvinnehelse Smakebiter

| Skriv en kommentar

Hetetokter og kalde fakta
Dette innlegget hører til boken Hetetokter og kalde fakta av Helena Enger

Er du kommet i overgangsalderen, eller gruer du deg kanskje til det som venter deg der? Da kan det være godt å vite at med litt hjelp er det fullt mulig å fortsette å leve livet ditt som før.

Les mer

Om du plutselig en dag står der og tenker: «Jøss, er det ikke litt lenge siden jeg har hatt mensen nå?», er det helt normalt. Det er ikke uvanlig å gå i litt lengre tid uten blødninger uten å tenke særlig over det, men selv om de færreste av oss savner de månedlige blødningene, kan du etter hvert savne den regelmessige bekreftelsen på at kroppen fungerer som den skal. Når uregelmessige eller uteblitte menstruasjoner er det eneste symptomet på overgangsalderen, kommer den ofte som julekvelden på kjerringa og møtes med forundring: Hva skjer? Det får meg til å lure: Kjenner kvinner egentlig de typiske tegnene på overgangsalderen?

Vanlige plager

  • Uregelmessig menstruasjon
  • Hetetokter
  • Søvnvansker
  • Dårligere konsentrasjon
  • Mindre energi
  • Vektøkning
  • Tørrhetsfølelse i skjeden
  • Mindre sexlyst
  • Hjertebank
  • Bekymring og lett angst
  • Nedstemthet
  • Slappere hud og støttevev
  • Lett økning i vekst av ansiktshår

Når vi gynekologer og leger spør kvinner om de har noen plager i forbindelse med overgangsalderen, sier mange at de ikke er så plaget. Men om vi spør mer direkte om de har opplevd noen av de mest typiske plagene og lister de opp, er det plutselig mange flere som kjenner seg igjen, slik som i dette eksempelet på en typisk samtale mellom en av mine pasienter og meg:

– Har menstruasjonssyklusen blitt uregelmessig?
– Ja.
– Får du hetetokter?
– Ja, av og til.
– Sover du litt dårligere enn tidligere?
– Ja.
– Sliter du med å konsentrere deg?
– Uff, ja.
– Er leddene ømme?
– Ja, særlig når jeg skal «sette dem i gang» etter å ha sittet i ro.
– Får du av og til hjertebank?
– Ja, ofte om natten.
– Har du mindre energi?
– Absolutt.
– Hvordan er det med sexlysten?
– Tja …

Når du ser eller hører noen av symptomene ramset opp på denne måten, særlig i konteksten av en bok om overgangsalderen, vil det kanskje ikke overraske deg at alt dette henger sammen. Men det er ikke nødvendigvis like åpenbart når du selv står midt i det, litt forundret over en kropp som ikke lenger arbeider like knirkefritt som før. Selv de som svarer bekreftende på alle spørsmålene om konkrete symptomer, tror ofte at plagene skyldes helt andre ting. Kanskje forbinder du overgangsalderen med eldre kvinner, og så lenge du fortsatt føler deg både ung og sprek, som de fleste kvinner tidlig i 50-årene gjør i dag, kan det være vanskelig å innse at denne tiden har kommet. Sannheten er jo at vi er både «yngre», sprekere og friskere enn våre formødre var på samme alder, men østrogennivåene er ikke høyere av den grunn.

Tidligere har overgangsalderen vært forbundet med både fornektelse og skam, men den tiden er forhåpentligvis snart forbi. Samtidig er det tydelig at mange av oss fortsatt vet for lite om hva vi kan forvente i denne delen av livet. Når du ikke har nok kunnskap, er det helt naturlig å lete etter andre forklaringer på alt fra en rotete syklus og svettetokter til konsentrasjonsproblemer og laber sexlyst. Kanskje er det andre ting i livet som gir deg grunn til stress og bekymring, og da er det ikke så rart om du trenger litt hjelp for å se hvordan disse symptomene henger sammen.

Tenk på det som en prikk-til-prikk-oppgave: Først er det bare et virvar av tilsynelatende tilfeldige prikker på et ark. Etter hvert som du tegner streker mellom prikkene, blir bildet klarere og klarere, og til slutt blir hver eneste prikk en del av det store bildet. Når vi snakker om overgangsalderen, er det symptomene som er prikkene og kunnskapen som er strekene. Så snart du har nok kunnskap, kan du lettere se hvordan alle symptomene henger sammen. Denne kunnskapen prøver jeg å gi pasientene mine, og med denne boken vil jeg også dele den med deg.

La oss derfor ta en titt på det som kanskje motiverte deg til å lese en bok om overgangsalderen i utgangspunktet: plagene. Noen av dem, for eksempel blødningsforstyrrelser, skyldes hormonelle endringer. Andre plager har mer sammensatte årsaker, og faktorer som livsstil, generell aldring og livsfase spiller inn. Hormonelt er det hovedsakelig mangelen på østrogen som gir symptomer og varige endringer, men også progesteron og testosteron spiller en rolle – som instrumentene i orkesteret vi snakket om tidligere.

Jeg skjønner godt at denne listen over plager kan virke både lang og overveldende, men det er heldigvis ikke slik at alle opplever alle symptomene. Uansett kan det være godt å vite at alt dette er helt normalt – og enda bedre å vite at det med ny medisinsk viten er mulig å gjøre noe med det aller meste av det, men mer om det i neste kapittel.

Uregelmessig menstruasjon

Menstruasjonssyklusen er som sagt ofte noe av det første som forandrer seg når overgangsalderen begynner. Frem til nå har blødningene kommet mer eller mindre regelmessig, med en forutsigbar start, styrke og varighet. Nå merker mange at blødningene blir mer uregelmessige, men også at de endrer seg på andre måter: De kan komme hyppigere eller sjeldnere, bli kraftigere eller svakere, vare lenger eller kortere – alt dette er normalt. Uansett hvordan dette arter seg for deg, er det sikkert at etter hvert vil menstruasjonen opphøre helt.

For deg som har slitt med menstruasjonsrelaterte plager, kommer menopausen, den aller siste menstruasjonen, som ekstra gode nyheter: Nå vil endelig alt fra uregelmessige, kraftige og smertefulle blødninger til lave jernlagre, menstruasjonsrelatert migrene eller premenstruelt syndrom (PMS) til slutt forsvinne.

Men hva om du bruker hormonspiral og derfor ikke lenger har menstruasjon – hvordan merker du da begynnende overgangsalder? Spiralen undertrykker nemlig blødningene ved å krympe livmorslimhinnen, og derfor kan du allerede ha gått helt uten blødninger i flere år. Da merker du ikke nødvendigvis at overgangsalderen er i gang før eventuelt hetetoktene kommer.

Hetetokter

Hetetokter er en av de vanligste plagene forbundet med overgangsalder. De plutselige anfallene av varme kan av og til etterfølges av frostrier, litt som når du har feber og fryser voldsomt. De første hetetoktene kommer gjerne om natten, og da kan det være nok å åpne et vindu eller flytte dynen litt til siden.

Tidligere sa man gjerne at plagene varte i ett til tre år, men nyere studier viser at snittet faktisk ligger på syv år,4 og så mange som 16 prosent av kvinner er plaget av hetetokter resten av livet.5 Uansett hvor lenge du har hetetokter, vil det variere hvor intense de er. Generelt kan vi si at intensiteten vanligvis er størst i starten, for så å avta med årene. Tiden jobber med oss, med andre ord.

Det er også store variasjoner i hvor mye vi plages av disse varmeanfallene. Cirka én tredjedel av kvinner blir lite plaget, én tredjedel middels plaget og én tredjedel kraftig plaget. Men hvorfor er det slik? Vi vet at kroppen lager noe østrogen i fettcellene i huden, og derfor har man tidligere trodd at kvinner med mer underhudsfett har vært mindre plaget av blant annet hetetokter, men dette stemmer ikke hos alle. Her trengs det fortsatt mer forskning før vi kan si noe sikkert.

Søvnvansker

Det blir vanligere å våkne flere ganger i løpet av natten, og mange merker også at de ikke sover like dypt som før. Den mest åpenbare forklaringen er hetetoktene, for det sier seg selv at søvnkvaliteten lider når du stadig våkner av at du er varm eller svetter. Samtidig kan også flere av de andre plagene forbundet med overgangsalderen bidra til at du sover dårligere: hjertebank, økt bekymring, nedstemthet, plager i underlivet og mer uro i kroppen, for å nevne noen. Her er det vanskelig å si hva som skyldes hva, men at mange av oss sover dårligere, er det ingen tvil om.

Dårligere konsentrasjon

«Hvis jeg ikke skriver det ned, går det rett i glemmeboka.» Høres dette kjent ut? Hvis du føler at både konsentrasjonen og hukommelsen svekkes når du når overgangsalderen, er du ikke alene. Mange beskriver en litt ullen følelse i hodet, noen sier at de må lete mer etter ordene og sliter med å huske alle gjøremålene som fremsto så tydelig kvelden før. Det å lene seg på lister for alt som skal gjøres og handles, blir gjerne viktigere nå enn det har vært tidligere i livet.

Mindre energi

Både mangel på østrogen og synkende testosteronverdier kan føre til at du har mindre energi og føler deg mindre kvikk enn du er vant til. Selv helt enkle, hverdagslige ting som kroppen hittil nærmest har gjort av seg selv, kan plutselig føles tyngre – som et ork.
Eller som flere av pasientene mine sier: «Jeg føler meg så daff, som om jeg går på halv motor.»

Ømme ledd

Det er ikke uvanlig å få ømme eller smertefulle ledd i forbindelse med overgangsalderen og synkende østrogenverdier, og vi vet at leddsmerter på grunn av artritt (leddbetennelse) og artrose (slitasje-eller forkalkningsgikt i leddene) øker etter overgangsalderen.

Mindre muskelmasse

Du begynner å miste muskelmasse lenge før du kommer i overgangsalderen, faktisk allerede fra 35-årsalderen, men svinnet blir enda mer markant nå som hormonnivåene synker. Samtidig blir utholdenheten dårligere, og de fleste merker at effekten av treningen avtar, selv om de trener akkurat som før. For å opprettholde treningseffekten, må du derfor rett og slett trene mer regelmessig eller oftere enn tidligere. Det som er fantastisk, er at trening, og da særlig styrketrening, gjør det mulig å vedlikeholde muskulaturen også i høy alder.

Vektøkning

Når overgangsalderen begynner og østrogennivåene synker, forandrer også kroppen seg på en annen og tydelig måte: Du går opp i vekt. I snitt øker vekten med cirka 500 gram per år fra nå, men det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye av dette som skyldes hormonendringene.50 Både livsstilsendringer og generell aldring bidrar til vektøkning i denne delen av livet, og nesten alle kvinner opplever at det blir vanskeligere å kontrollere vekten. Jeg hører ofte ting som: «Jeg spiser det samme og trener like mye, men går likevel opp i vekt.» Det er ikke så rart, siden det både blir lettere å gå opp i vekt og vanskeligere å gå ned.

En av de største utfordringene nå, er at fettet begynner å samle seg på nye steder, hovedsakelig rundt livet og på magen. Helsemessig er dette de verste stedene å ha mye fett, så det er viktig for helsen din både nå og senere i livet at du prøver å holde vektøkningen i sjakk. Husk også at det går an å være kraftig på en sunn måte: Rundere lår, rumpe og bryster er sunnere enn et stort midjemål.

Tørrhetsfølelse i skjeden

At slimhinnene i skjeden kan bli tørrere og sårere med årene, er kjent for mange. De synkende østrogennivåene gjør at slimhinnene blir tynnere, får dårligere blodgjennomstrømning og blør lettere. Dette kan føre til sårhet ved samleie, og det gjør ikke akkurat sex mer fristende. For noen er denne sårheten direkte avskrekkende.

Og så var det sexlysten …

Testosteron er ikke ene og alene ansvarlig for kvinners sexlyst, men at de synkende hormonverdiene ikke øker lysten, er nok de fleste enige i. Det er mye som skal klaffe for at kvinner skal ha lyst på sex, og i overgangsalderen kan de synkende testosteronverdiene bidra til at sexlysten lar vente på seg lenger enn tidligere. Her er det store forskjeller: Noen merker ikke så store endringer, mens andre opplever at lysten blir alt fra litt redusert til totalt fraværende.

Hjertebank

Det er ikke uvanlig å våkne av voldsom hjertebank, med eller uten hetetokter. Følelsen kan beskrives som alt fra sommer­fugler i brystet til harde, raske hjerteslag. Vi vet ikke helt hva som forårsaker disse hjertebanksymptomene, men vi ser at plagene er nokså vanlig i overgangsalderen. Selv om det er helt naturlig å bli skremt og tenke at noe er alvorlig galt, er dette heldigvis mer plagsomt enn det er farlig. Sannsynligvis dreier det seg om ekstra hjerteslag som ikke har noen spesiell funksjon, men som heller ikke gjør noen skade. Hvis symptomene likevel bekymrer deg, kan du snakke med fastlegen din.

Bekymring og lett angst

«Jeg føler meg så mye mer skjør enn tidligere, gråter for ingenting og bekymrer meg for alt.» Dette er ikke uvanlig, og jeg har hørt mange lignende beskrivelser fra kvinner i overgangsalderen. Mens noen begynner å bekymre seg mer for alt fra partner og barn til jobb og helse, utvikler andre en lett grad av angst for ting som tidligere har føltes helt ufarlige. De som aldri har vært redde for å fly eller kjøre bil, for eksempel, kan plutselig begynne å se for seg de verst tenkelige utfall når de skal kjøre til jobb eller dra på ferie.

Nedstemthet

Det som tidligere gjerne ble tolket som «tomt rede»-tristhet, kan i realiteten være mild depresjon, for selv om vi vet at perioder med nedstemthet og en uforklarlig følelse av tomhet kan oppstå gjennom hele livet, viser flere studier at depresjoner blir mer vanlig i overgangsalderen.3 Vi kan ikke være helt sikre på hvorfor dette skjer, men vi vet at «båtplassene» reservert for østrogen i hjernen (som beskrevet på side 30) nå blir stående tomme. Vi vet også at både dårlig søvn og en konstant følelse av å være utmattet, kan bidra til depresjonssymptomer.

Endring i hårvekst

Tynnere hår på hodet ved økende alder er ikke forbeholdt menn, og mange av oss får mindre tykt og kraftig hår når vi kommer i overgangsalderen. I ansiktet, derimot, kan det plutselig dukke opp tykke, mørke enkelthår, vanligvis på haken eller overleppen. Det er også vanlig å få mer av det helt fine, dunete håret i ansiktet.

Slappere hud og støttevev

Du har sikkert allerede merket at huden blir slappere og mindre elastisk med årene. Du ser det for eksempel hvis du klyper tak i huden på overflaten av hånden din, drar lett og slipper. Da du var yngre, spratt huden rett tilbake, mens dette nå kan ta noen sekunder. En del handler om generell aldring, men noe har også med det synkende østrogennivået å gjøre. Østrogen gir huden fylde, fuktighet og mykhet, og når hormonmengden synker, blir huden tynnere og slappere. Nesten over natten kan det føles som huden blir tydelig eldre og kjennes to nummer for stor og etter hvert vil du merke at den støttende, strammende effekten avtar. Det betyr at vektøkningen vi snakket om tidligere gjerne blir ekstra synlig, nå som bindevevet ikke lenger klarer å holde oss like stramme, for eksempel over magen.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Handlekurv
Handlekurven din er tom
Se våre bøker
0