Close

4. juni 2014

Mat og betennelse

Frukt

Maten vi spiser kan påvirke betennelse i kroppen. Noen matvarer kan øke betennelse, mens andre kan virke dempende. Du vil få vite hva systemisk inflammasjon betyr, og hva det har å si for deg. Du vil også lære hvilke matvarer som øker betennelsesprosesser i kroppen, og hvilke som demper dem.

Denne artikkelen er en del av boka Frisk Hud som kom ut 1. mai 2014. Den er opprinnelig skrevet med tanke på hvordan mat påvirker huden, men det gjelder også resten av kroppen, ryggen inkludert. Forfatter er Dr. Attila Szabo. Han har mastergrad i molekylær biologi og doktorgrad i medisin. Han arbeider for tiden som fulltidsforsker ved Avdeling for immunologi, Medical University of Debrecen. Hans hovedfelt er medfødt immunitet, betennelse, og tumorimmunologi (malignt melanom).

Når du har en infeksjon aktiveres immunsystemet. Immuncellene produserer stoffer som skal ta knekken på infeksjon, og vi ser de typiske tegnene vi forbinder med en betennelse: varme, rødme, hevelse og smerte. En betennelse er som regel en god prosess som hjelper kroppen med å bli kvitt en infeksjon.

I mage- og tarmsystemet er det vanligvis en sunn mikroflora av bakterier. Den naturlige floraen hjelper til med å fordøye maten og fange opp næringsstoffer. Et dårlig kosthold kan, over tid, føre til skade og irritasjon i tarmen. Resultatet kan være en skadelig, langvarig betennelse og ikke et effektivt anti-infeksjons-tiltak. Denne lavgradige betennelsen er vanligvis liten nok til å forbli uoppdaget, men vil få negative konsekvenser på lang sikt.

Et ubalansert, dårlig kosthold kan være med på å skape en lavgradig betennelse som surrer og går. Vedvarer det dårlige kostholdet, skapes en systemisk inflammasjon — en betennelse i hele kroppen. Immunsystemet er aktivt uten å ha en spesifikk infeksjon å jobbe med. I stedet herjer immunsystemet med kroppens egne celler, noe som kan gi problemer både for huden og resten av kroppen.

Noen matvarer fremmer betennelse, andre er betennelseshemmende. Det vil si at noen typer mat virker som bensin på betennelses-bålet, mens andre spiller rollen som kjølende vann. Sukker, gluten, fett, rødt kjøtt og prosessert mat er bensin for en betennelse. Motsatt effekt har mat som inneholder mye antioksidanter og fiber. Frukt og grønnsaker er gode eksempler.

Den brannslukkende, betennelsesdempende effekten av frukt og grønnsaker har to årsaker. For det første endrer kostfiber bakteriefloraen i tarmen på en gunstig måte. De gode bakteriene hindrer skade og irritasjon i tarmen, og gjør den mer motstandsdyktig mot sykdom. For det andre vil antioksidantene ha en betennelsesdempende effekt, både direkte lokalt og systemisk.

Frukt og grønnsaker, grønn te, rødvin og mørk sjokolade er kjente kilder til polyfenoler. Det er en type antioksidanter som er spesielt flinke til å stoppe utbruddet av en akutt betennelse. De vil også lindre en pågående, kronisk betennelse.

Hvis du finner igjen mange av dine favorittmatvarer på den betennelsesfremmende listen, kan du gjøre noe med det allerede i dag! Et kosthold med mer antioksidanter og fiber kan hjelpe deg til både mindre betennelse og friskere kropp.

Her er noen av de mest kjente betennelsesfremmende og -dempende matvarer:

Betennelsesfremmende mat

  • Sukker
  • Gluten
  • Fett
  • Rødt kjøtt
  • Prossessert mat
Betennelsesdempende mat

Betennelsesdempende mat

Betennelsesdempende mat

  • Frukt
  • Grønnsaker
  • Grønn te
  • Rødvin
  • Mørk sjokolade

Kilder

Arumugam M et al. (2011) Enterotypes of the human gut microbiome. Nature 473: 174-180.

Chen X et al. (2013) The role of gut microbiota in the gut-brain axis: current challenges and perspectives. Protein Cell 4: 403-414.

Amaral FA et al. (2008) Commensal microbiota is fundamental for the development of inflammatory pain. Proc Natl Acad Sci USA 105: 2193-2197.

Dumas ME et al. (2006) Metabolic profiling reveals a contribution of gut microbiota to fatty liver phenotype in insulinresistant mice. Proc Natl Acad Sci USA 103: 12511-12516.

Szabo A et al. (2013) The Brain-Immune-Gut Triangle: Innate Immunity in Psychiatric and Neurological Disorders Curr Immunol Rev 9: 111-118.

Anders HJ et al. (2013) The intestinal microbiota, a leaky gut, and abnormal immunity in kidney disease. Kidney Int 83:1010-1016.

Fasano A (2012) Leaky gut and autoimmune diseases. Clin Rev Allergy Immunol 42:71-78.

de Kort S (2011) Leaky gut and diabetes mellitus: what is the link? Obes Rev 12:449-458.

Maes M (2008) The cytokine hypothesis of depression: inflammation, oxidative & nitrosative stress

(IO&NS) and leaky gut as new targets for adjunctive treatments in depression. Neuro Endocrinol Lett 29:287-291.

de Punder K et al. (2013) The dietary intake of wheat and other cereal grains and their role in inflammation. Nutrients 5:771-787.

Le Leu RK et al. (2013) Dietary red meat aggravates dextran sulfate sodium-induced colitis in mice whereas resistant starch attenuates inflammation. Dig Dis Sci 58:3475-3482.

Okada Y et al. (2013) Trans fatty acids exacerbate dextran sodium sulphate-induced colitis by promoting the up-regulation of macrophage-derived proinflammatory cytokines involved in T helper 17 cell polarization. Clin Exp Immunol 174:459-471.

Neuhofer A et al. (2014) An accelerated mouse model for atherosclerosis and adipose tissue inflammation. Cardiovasc Diabetol 13:23.

Holt EM et al. (2009) Fruit and vegetable consumption and its relation to markers of inflammation and oxidative stress in adolescents. J Am Diet Assoc 109:414-421.

Tangney CC et al. (2013) Polyphenols, inflammation, and cardiovascular disease. Curr Atheroscler Rep 15:324.

Riegsecker S et al. (2013) Potential benefits of green tea polyphenol EGCG in the prevention and treatment of vascular inflammation in rheumatoid arthritis. Life Sci 93:307-312.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *