Barn og grønnsaker

Smak! Smakebiter

| Skriv en kommentar

Barn og grønnsaker
Smak
Dette innlegget hører til boken SMAK! av Frida Felicia Vennerød-Diesen

«Leste denne kjapt i løpet av to kvelder, og jeg sitter igjen med en optimisme og et pågangsmot til å gjøre en enda større innsats fremover på å skape matglede hos yngstemann på 4. Jeg liker godt at boken legger seg tett opp til forskning på området (og ikke bare synsing og egne erfaringer) og at det er tips og forslag i siste del av boken til hvordan man kan skape interesse hos barnet for å prøve nye matvarer. Gleder meg spesielt til å prøve ut «ukens grønnsak» fremover!» – Hilde Andrea

Les mer

Barn og grønnsaker er ikke nødvendgvis en umulighet – her er noen triks på veien.

Barn og grønnsaker – er løsningen å lure inn grønnsaker i middagen?

Liker du å bli lurt? Antageligvis ikke. Sånn kan det føles for barn når de oppdager at lasagnen har squash i seg, som han har sagt 15950 ganger at han hater. Tenk deg altså om to ganger før du lurer i barnet grønnsaker du vet han ikke liker. Det kan virke mot sin hensikt, og heller skape små skeptikere som blir redde for at maten ikke er det den gir seg ut for å være. Og som føler at grønnsaker er enda eklere og vondere og mer teit, siden man tross alt må bli lurt for å spise det.

Å øke grønnsaksinnholdet i middagen er selvfølgelig helt innafor! Vafler med raspede gulrøtter i røren, squash i spagettisausen og mye annet fungerer som bare det. Bare pass på at du lurer i barnet grønnsaker helt åpent og transparent.

Med det mener jeg ikke at du må si «Nå spiser vi vafler med gulrøtter i». Men hvis barnet ditt faktisk spør, så skal du ikke lyve. Og hvis barnet ditt liker det hun spiser, kan du gjerne fortelle det helt åpent under måltidet – med mindre du vet at
det vil skape aversjon.

Er bladsalat pappa-mat?

Rekk opp hånden alle som har en far som har påstått at salat er kaninfôr. «Nei, gress og bladsalat, er ikke revemat», roper Mikkel Rev i Hakkebakkeskogen. Sannsynligheten er stor for at alle små rever som hører ham tenker det samme. «Bladsalat er ekkelt, og ikke det jeg ville spise». Pappa sier det jo, tenker den lille reven. Barn vil være som foreldrene sine, og lærer om omverden av dem. Det hjelper ingenting å servere mange gode, sunne, friske grønnsaker hvis én av foreldrene – eller begge – indirekte saboterer.

Som foreldre har vi nesten uforståelig stor påvirkningskraft, og det kan være lett å glemme.

Dere som foreldre er barnas viktigste rollemodeller. Barna lærer av foreldrene sine både direkte og indirekte – gjennom hva de blir fortalt og hva de observerer. Å se at rollemodeller som foreldre og søsken spiser grønnsaker kan gjøre at barna i større grad «tør» å prøve selv, og her er det viktigere med «gjør som jeg gjør» enn «gjør som jeg sier». Kanskje hjelper det ikke i dag, men med barn må du uansett ha et livsperspektiv, ikke et nåtidsperspektiv. Forhåpentligvis kan det at du er en god rollemodell gjøre at barnet ditt spiser mer nyttig i fremtiden. Da nytter det ikke å tvinge poden til å smake på bladsalat hvis du nekter å spise det selv.

Samtidig mener jeg ikke at du skal tvinge i deg eller med-forelderen mat dere virkelig ikke kan utstå. Selv takler jeg for eksempler ikke kaviar, og jeg klarer ikke å spise det bare for å være en god rollemodell. Men jeg jobber aktivt for å ikke vise min motvilje mot kaviar når de andre i familien spiser det, selv om jeg egentlig ikke vil ha en klem av noen som har spist kaviar. Noen tidlige morgener er jeg nok ikke like god her – men jeg vil jo ikke at min motvilje mot kaviar skal smitte over på barna mine.

Det samme kan være lurt å tenke på hvis du serverer poden grønnsaker en av foreldrene ikke liker. Dere trenger ikke spise selv hvis det virkelig byr deg imot, men prøv å rette minst mulig oppmerksomhet mot det. Og spis da heller andre grønnsaker som du faktisk liker, for å gå foran som en god rollemodell der.

Liker dere ikke grønnsaker selv? Virkelig? ingen grønnsaker? Ikke en gang paprika- eller gulrotstaver med dipp til? Ikke en gang tomat, agurk eller guacamole i tacoen? Tenkte meg det. Da begynner dere der. Server de grønnsakene dere selv liker til fellesmåltider. Så kan dere øve dere på å spise andre grønnsaker sammen.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Handlekurv
Handlekurven din er tom
Se våre bøker
0