Barn og godteri

Smak! Smakebiter

| Skriv en kommentar

Smak
Dette innlegget hører til boken SMAK! av Frida Felicia Vennerød-Diesen

«Leste denne kjapt i løpet av to kvelder, og jeg sitter igjen med en optimisme og et pågangsmot til å gjøre en enda større innsats fremover på å skape matglede hos yngstemann på 4. Jeg liker godt at boken legger seg tett opp til forskning på området (og ikke bare synsing og egne erfaringer) og at det er tips og forslag i siste del av boken til hvordan man kan skape interesse hos barnet for å prøve nye matvarer. Gleder meg spesielt til å prøve ut «ukens grønnsak» fremover!» – Hilde Andrea

Les mer

Barn og godteri er et evig dilemma for de fleste familier der hverken fri tilgang ingen tilgang er løsningen.

Barna som aldri får godteri

Mange foreldre holder barna sine unna søtsaker, kjeks og godteri. Ingen trenger godteri, så i utgangspunktet er det ikke noe problem å ikke gi det til barnet sitt. Etter hvert vil det derimot føre til et stort problem: Barnet ditt lever i et samfunn hvor det finnes godteri. Enten hos besteforeldre, i barnebursdager eller på skoleavslutninger vil barnet ditt bli servert søtsaker. Og hvis barnet ditt aldri har fått noe sånt hjemme, har det ikke lært seg begrensninger.

Sier du nei til barnet også når barnet blir servert søtsaker borte? Den strategien kan fungere en liten stund. Etter kort tid vil det oppstå anledninger hvor du ikke er der, og godteri har nå blitt det aller mest spennende i verden.

Og ikkje putt
erter i nasen
mens eg er borte!
sa mor vår og gjekk
Det hadde vi aldri
tenkt på før, så
det gjorde vi

Skrev Marit Tusvik i 1984. Det er selvfølgelig fortsatt helt sant. Et barn som aldri har fått smake søtsaker kan bli helt besatt av muligheten til å spise godteri når anledningen byr seg. Det blir mye mer spennende fordi det har vært forbudt.

Synes du det virker rart? Å sette begrensninger for hva barn spiser kan virke mot sin hensikt. Det er tilknyttet en mer autoritær foreldrestil, som nevnt på side 58. Generelt fører det å nekte et barn en matvare til at barnet blir mer interessert i den – det motsatte av hva foreldrene ønsket.

Studier med barn har vist at foreldre som setter strenge begrensninger i større grad har barn som liker søtere mat og drikke. Både de som setter veldig strenge begrensninger og de som ikke setter noen begrensninger, har barn som spiser mer og foretrekker søtere søtsaker.

Dette kan forklares av en sosialpsykologisk teori som kalles commodity theory eller tilgjengelighetsteorien på norsk. Mennesker ønsker seg ressurser det finnes lite av, og spesielt det som det finnes restriksjoner på. Hos ungdommen er det synlig med alkohol – det blir mye mer spennende fordi det er forbudt. Med voksne har man også sett det med pornoblader. I amerikanske stater hvor pornoblader er gjemt i butikken, handles det flere.

Du har altså ikke lyst til å lære barna dine at godteri er en ressurs det finnes så lite av at man må grabbe til seg alt man kan få tak i. Eller sluke alt så raskt som mulig. Du har selvfølgelig lyst til å lære barna dine at litt kan være nok, at godteri ikke er det jorden sentrerer rundt, og at man må nyte det man har. For å få til det kan du prøve noe av det følgende:

  • Det er lov å spare godteri! Barnet må ikke spise opp alt på én gang, det kan også gjøres senere. Dette lærer barna å begrense seg, og også at man ikke må kaste i seg alt som finnes av søtsaker med én gang man får tak i det.
  • Mindre fokus på godteri! Er lørdag spesielt fordi det er dagen for lørdagsgodt? Kan dere ha en annen fast aktivitet som barnet også gleder seg til – f.eks. at hele familien går på tur, at dere ser en film eller gjør noe annet barnet ditt liker? Slik blir det ikke like mye på fokus på godteriet.

Forskningsfakta: barn, godteri og belønning.

Lucy Cooke og kolleger gjennomgikk alle gode studier på barn og bruk av belønning. I en oppsummerende forskningsartikkel viser de at det å gi barna noe for å spise opp grønnsakene kan ha varierende effekt. Gjennomgående er det negativt å bruke mat som belønning. Bruk av blant annet klistremerker som belønning viste seg derimot å ha en positiv effekt, og førte til at barna spiste mer grønnsaker. Om dette er lurt strides dog de lærde. Mange er tilhengere av psykologene Deci og Ryans teori om selvbestemmelse. I teorien finnes det to former for motivasjon: indre motivasjon og ytre motivasjon. Gjør du jobben din fordi du synes arbeidsoppgavene er spennende? Da preges du der primært av indre motivasjon. Gjør du jobben din fordi du trenger lønna? Da preges du kanskje mest av ytre motivasjon der. Det samme gjelder for alt vi gjør. Begge former for motivasjon kan fungere, men indre motivasjon fører til bedre prestasjon og trivsel med seg selv.

Frida Felicia Vennerød-Diesen
Innholdet i boka er i hovedsak bygd på forskning, men Frida Felicia Vennerød-Diesen krydrer det hele med erfaringer fra eget småbarnsliv.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Handlekurv
Handlekurven din er tom
Se våre bøker
0